Hvordan er boliglånsforskriften i dag og hvordan kan den bli?

Det er to årsaker til at Finansdepartmentet den 19. Juni 2018 innførte en strengere boliglånsforskrift. For det første ønsket de et tiltak for å dempe prisveksten i boligmarkedet, som var historisk høy over en lang periode. For det andre var Finanstilsynet urolige for gjeldsgraden til husholdningene, som hadde nådd et rekordnivå året før. Gjeldsgraden kunne potensielt bli en bombe for de norske bankene, som ligger under Finanstilsynets regulering. 

Reglene som ble innført i 2018 gikk på både låntager sin mulighet til å ta opp gjeld, men også fleksibiliteten til bankene. Boligkjøpere måtte nå stille minimum 15% egenkapital og de kunne maks låne 5 ganger sin bruttoinntekt. I tillegg måtte alle lån over 60% av boligverdien betjenes med minimum 2.5% nedbetaling av lånet i løpet av et år. Nå ble det nærmest slutt på avdragsfriheten. Bankene kunne bare avvike disse kravene i 10% av tilfellene.

På grunn av fortsatt gjeldsvekst, ba Finansdepartmentet om et nytt forslag fra Finanstilsynet om tiltak for å dempe gjeldsveksten. Selv om boligmarkedet kanskje hadde flatet ut gjennom perioden, fortsatte husholdningene å ta opp rekordhøy gjeld. 

Svaret fra Finanstilsynet var ytterligere tilstramminger, og nå skal det muligens bli enda vanskeligere for de som trenger høy belåning på et boligkjøp.

Innstrammingene som ligger på bordet til finansminister Siv Jensen er å redusere maksimal belåningsgrad til 4.5 ganger husholdingens bruttoinntekt. Det er en nedgang på 10% for alle låntagere på hva de kan låne av banken basert på sin egen inntekt. I tillegg ønsker Finanstilsynet at fleksibiliteten til bankene reduseres fra 10% til 5% av tilfellene. Det betyr at en bank ikke kan være “snille” med gode låntagere som de ønsker å få som kunder, der situasjonen er spesiell i favør av kunden. 

Den nye forskriften skal eventuelt gjelde fra nyttår, da den forrige utløper. 

Trenger du tips og hjelp? Kontakt din nærmeste &Partners megler her!